Jeg skjønner det ikke..

Jeg er blitt sjenert. Skikkelig sjenert. Det ligner da ikke meg i det hele tatt. Det er nesten slik at det er plagsomt. Håper det snart går over, for det er virkelig irriterende.
Jeg har en venninne fra Canada som flyttet med sin norske kjæreste - nå sin ektemann - til Norge. Om hun hadde det likens som jeg har det nå så forstår jeg henne virkelig. Det er ikke bare bare å flytte til et nytt land og by som man aldri har vært i før - jeg har vært i Danmark før, men ikke i København - og skal bli kjent med sin kjærestes familie og venner. Selv om man ikke er sjenert til vanlig, så kan man bli det når man ikke har blitt varm i trøya ennå. Jeg håper dette snart går over for dette er virkelig ikke meg.

Igår var vi på besøk hos et vennepar av Abel. Det var veldig koselig. Vi spiste hjemmelaget wok, drakk oss godt bedugget på edlere dråper og Lillelid lærte seg et par nye drikkeleker. Det var en koselig aften :)

Idag var vi sent oppe, spist pizza til frokost, sett Miami Ink, sovet litt mer og nettopp kommet hjem fra tur hvor jeg fikk tatt litt bilder igjen. Endelig! Enn at jeg blir så sjenert at det er såvidt jeg tør å ta frem kameraet? Hvordan er det mulig?





Nå skal vi avgårde til Abels far og norske stemor og spise aftensmad som de kaller det her i danskeland. Det blir nok riktig koselig! Kryss fingrene for at sjenertheten forsvinner asap!

Dag en i København.

Da er første dag over i København. Vi hadde en sen frokost - eller morgenmad som de kaller det i dette landet - så gikk vi en tur til byen. Da vi gikk fra leiligheten til Abel og ned mot sentrum fikk jeg samme følelse i meg som jeg fikk første gang jeg reiste til Trondheim på ferie før jeg flyttet dit. En riktig god følelse og sommerfugler i magen. Hva vil skje framover? Jeg fikk se litt av de store gatene, teateret, Nyhavn - og drakk en dejlig øl - før vi tok turen hjemover. Man kan vel si at jeg fikk se København i grove trekk.
I ettermiddag skulle vi spise middag hos Abel sin mor og stefar. Jeg prøvde å holde hodet kaldt og slappe av, men jeg ble skikkelig nervøs og utrolig sjenert - en side av meg som de fleste ikke kjenner. Jeg blir nemlig fryktelig nervøs og sjenert når jeg ikke føler meg trygg eller komfortabel i situasjonen jeg er i. Dersom jeg er med mine venner eller er komfortabel så kan jeg være den mest utadvendte jenta i verden. Det er noe med det å møte foreldrene til kjæresten for første gang. Det er skikkelig skummelt, og når man ikke forstår alt de sier i tillegg så blir det enda mer skummelt. Det ble litt bedre etterhvert og Abel har en virkelig søt mor og stefar. Jeg fikk blant annet låne en gammel sykkel av moren hans. Skal ta bilde av den i morgen. Den er skikkelig stilig og har kun to gir som jeg forandrer ved å bremse med pedalene. Virkelig morsomt!

Imorgen blir det å leke enda mer turist, ta masse bilder og på kvelden skal vi ut med 2 av hans venner. Det blir spennende. Håper bare jeg ikke blir like sjenert da som jeg ble i kveld.
Skal komme med flere bilder i morgen, jeg lover!

Så satt jeg her...

Så satt jeg her, På El Prat, på den nye flyplassen i Barcelona. T1. Helt ny terminal. Den er faktisk ganske lekker. Alt er virkelig shiny. Det er nesten slik at man kan speile seg i gulvet for å passe på at sminken sitter ordentlig på. Det hadde aldri skjedd på Sola Flyplass. Det er det vel parkett av noe slag såvidt jeg husker riktig og ingenting er shiny. Det er bare hvitt og merkelig kunst der hvor man henter bagasjen.

Sjekk ut dette da!



Ellers, dagen min har vært veldig varierende. Da jeg våknet var jeg fylt av frykt, redsel, angst - you name it i felt it. Jeg tenkte over hva det virkelig var jeg holdt på med - jeg flytter fra et liv jeg har bygd opp i Barcelona og flytter til min kjæresten i København! - det er jo helt vilt. Hvor lenge har jeg kjent denne karen? Er København en by jeg vil like å flytte til? Hva med vennene hans? Tenk hvis de syns jeg er helt "hål i håve", som vi sier på stavangersk og lurer på hva i all verden jeg gjør sammen med deres kamerat? Tenk hvis familien ikke liker meg? Jeg har jo heller ikke tenkt på hva jeg skal gjøre fremover. Tenk hvis de syns jeg er rar - norsk rar, abel ;) - fordi jeg ikke har tenkt så mye på hva jeg vil gjøre når jeg blir stor?
Det var så mange tanker som fløy igjennom hodet mitt i morgentimene idag. Helt utrolig. Men så fikk jeg en utrolig fin melding av ei venninne. *husk at du overvinne alle bakke du eventuelt møte ved bare å være fantastiske "hei det e brit-elin"* Det hjalp så utrolig mye. Takk Eirin!! Jeg vet med sikkerhet at det er til København jeg skal. 150 % sikkert! :)
Senere gikk jeg å spiste en siste lunsj med min roomie, Bruno. Det var utrolig godt. Han sa mye fint, oppmuntrende ord, vi mimret og spiste god mat. Det var virkelig godt. Kald melonsuppe med serranoskinke biter er virkelig å anbefale!

Da klokka nærmte seg 16:00 kom Alex og vi reiste ut til flyplassen med mine 3 kofferter. 69 kg hadde jeg til sammen. Etter innsjekking og betaling av massiv overvekt gikk vi rett til baren og kjøpte øl og mat. Deiiiligt! Love you Alex! Gonna miss you like crazy!!



Jeg løper! Boarding om et øyeblikk. Neste post blir fra København!! Ønsk meg god tur!!

Igår hadde jeg avskjedsfest på Bogatell stranda. Det kom så mange forskjellige mennesker. Jeg ble helt rørt av hvor mange det var så kom for å treffe meg før jeg reiser. Tusen takk folkens! Thank you guys so much for coming to my goodbye party! I`m going to miss you so much. Barcelona would not be the same without you guys! :-D I think I will be back for holidays soon and then we have to catch up. Maby go to the irish pub and drink 1 euro beer after work on a friday ;)

Jeg tok faktisk nesten ingen bilder igår. Det var en kamerat fra Citi som tok nesten alle bildene. Legger ut noen få.
Kommer virkelig til å savne dere! De eneste som manglet av mine venner var mine romkamerater, Job og Bruno, og kameraten vår, Jaime. Hadde de vært i byen og hadde de kommet så hadde kvelden vært komplett. Og Abel selvfølgelig, men det sier seg selv mener jeg ;)






Om 2 dager bor jeg ikke i Barcelona lengre! Om 2 dager bor jeg i København! Om 2 dager er jeg sammen med min kjæreste igjen - takk gode gud for det. 24 dager fra hverandre er alt for meget! Om 2 dager blir jeg "dansk"! Om 2 dager begynner jeg et nytt liv i en annen by, i et annet land, i en annen del av Europa. Jeg kommer ikke til å slite med at dersom jeg trenger hjelp om veien, finne tomato frito på butikken, skaffe legepapirer, betale regning i banken, småprate med taxisjåføren på vei hjem fra en fuktig bytur fordi ingen vil prate engelsk. Jeg kommer til å bo en plass hvor jeg kan prate norsk og dersom danskene ikke forstår min fantastiske utvannede, forfinete - takk alle Citi kunder for det, burde jo ikke være så forbanna vanskelig å forstå en FORFINET, bokmålaktig a la Siri Kalvik - Stavangerdialekt, så kan jeg faktisk prate engelsk og folk vil forstå hva jeg sier.
Jeg får tilsnakk av min søster nesten hver gang jeg er hjemme fordi dialekten min er blitt så utvannet. Det er ikke alle som tror jeg er fra Stavanger engang. Jeg har alltid pratet litt pent, og etter flere år i Trondheim og 14 måneder i Barcelona hvor jeg mer eller mindre må legge over til bokmål til de fleste kundene jeg prater med fordi de ikke forstår hva jeg sier, så blir dialekten min forandret, men jeg mener fast bestemt på at man lett kan høre at min dialekt er fra Stavanger. Jeg sier isje slik man gjør i Stavanger, ikke itje slik man gjør i Haugesund eller ikke som man sier i Oslo. Jeg sier ka og ikke ke som man sier fra Sandnes og nedover mot Jæren. Jeg sier dåkke/dokke og ikke dere som man sier på østlandet. Jeg skarrer på r`en som en fra Stavanger, det å rulle på r`en som en fra Bergen eller Haugesund gjør - eller spanjol for den saks skyld - får jeg ikke til i det hele tatt. Er det da så vanskelig å forstå at jeg er fra Stavangerområdet?
Jeg vet at jeg bør holde på dialekten min, men det er også vanskelig når man sjelden prater med folk fra hjembyen og jeg er lett påvirkelig. Jeg har til og med lagt til flere danske ord i mitt norske vokabular - er du stolt av meg, Abel? - men man kan fremdeles høre at jeg er fra Stavanger.
Uansett - jeg sporer jo helt av her, som vanlig når tankene løper løpsk og fingrene får fritt spillerom på tastaturet - så er jeg i København om 2 dager. Jeg åpner et nytt kapittel i livet mitt. Jeg starter et nytt eventyr i landet med Legoland og Djurs sommerland. Jeg gleder meg - men syns det er litt skummelt for jeg vet egentlig ikke hva slags farvann jeg beveger meg ut i - det blir godt, skummelt som jeg skrev og rett og slett skikkelig spennende!

I currently do not work in Citibank anymore!

Jeg har hatt min siste arbeidsdag i Citibank, Barcelona. Hvor digg! Jeg har lært utrolig masse av jobben og blitt kjent med mer mennesker enn jeg noen gang hadde trodd, men jeg må ærlig talt innrømme at jeg er så glad, SÅ GLAD for å slippe å prate med misfornøyde kunder som kjefter meg huden full! Ironisk nok var den siste telefonsamtalen min med en godt voksen dame som mente at jeg var ytterst uhøflig og burde lære meg kundeservice. Altså.. for det første var jeg hyggelig, rolig og saklig, for det andre var hun utrolig frekk fra første sekund, noe man ikke skal være når man ringer til kundeservice. Man må da huske på at det sitter faktisk en person i andre enden og ikke en robot!
Uansett - er det noe jeg kan så er det kundeservice. Jeg har til og med fått en firkantet glass ting med navnet mitt på hvor det står følgende: In Recognition For Putting Our Customers First og fått et letter of recognition fra sjefen over alle Citibank sine kundesentre i verden, ja verden! Jeg skriver ikke dette for å skryte meg selv opp i skyene, men fader og!

Så..skal jeg høre på denne damen eller kan det ha seg at jeg faktisk kan det jeg har drevet på med de siste 10 årene? (gud det hørtes mye ut med tanke på at jeg bare er 25!)
Jeg velger det siste. Så ta den fru du burde lære deg kundeservice!
Det er nesten slik at jeg håper hun er en bloggleser og tilfeldigvis kommer over denne bloggen og leser dette innlegget.
Noe jeg har lært av egen erfaring og av å ha jobbet så lenge i servicebransjen er at det nytter ikke å være frekk, uhøflig og tro at man er mye bedre enn de som jobber på plassen som faktisk er, eller i det minste skal være,spesialisert i det de arbeider med. Det nytter ikke.
For det første så oppnår man ingenting med å sitte å kjefte og smelle på kundebehandleren, det usaklige går inn det ene øret og ut det andre og det tar lengre tid før man får hjelp med sitt problem eller sin klage. Med mindre kundebehandleren er en dritt som hater jobben sin og som viser tydelig gjennom telefonrøret at han syns det er døden å prate med deg og at han ville gjort alt annet enn å prate med deg, da kan du være kort tilbake.
For det andre; det er du som kunde som enten ønsker eller har et produkt i den bedriften! Ja, det kan være frustrerende om produktet ikke fungerer som det skal, men hold deg saklig og ikke kom med noen personlige anklagelser! Det er du som kunde som har et produkt i den bedriften og kundebehandleren er der for å hjelpe! Det er derfor vi er der!
Det er greit nok at man skal være tykkhudet i denne bransjen, men hvor mye skal man tåle? Etter over et år med kjefting så har man fått høre mye. Er det rart folk tyr til alkoholen? Med mindre man er robot så kan man bli psykisk skadet av å jobbe for lenge på et kundesenter, ja jeg setter det litt på spissen. Jeg stemmer for at alle bedrifter som har et kundesenter burde betale for timer hos psykolog for alle sine kundebehandlere.

Jeg hørte engang om en som pleide å ringe 1881 på dårlige dager for å få ut sin aggresjon på kundebehandleren. Det syns jeg er som å slå noen under beltespenna. Fy skam!

Anyway - selv om jeg er dritt lei av å sitte å prate med telefonen med kunder, så betyr ikke det at jeg er lei kundeservice. Jeg vil prøve å komme meg tilbake til cafèbransjen til å begynne med når jeg reiser til København. Det er ikke det som er min store drøm akkurat, men det er sosialt, man treffer folk og ikke minst så treffer man kunden ansikt til ansikt.
Jeg tror en slik type jobb vil være bra til å begynne med, så kan jeg komme meg videre etterhvert.

Se hva jeg fikk av Morten og Thuy idag! Den grønne er Morten og den andre er Thuy. De skal være et minne slik at jeg ikke skal glemme dem. Så søtt! Men Thuy! Du kommer jo til Danmark om 3 måneder og Morten er en go`kar tvers igjennom. Hvordan kan jeg glemme dere? ;)


Har forresten farget håret. Hva syns dere? Er stor forskjell på hårfargen fra tidligere bilder og dette :)

DET ER BARE 4 DAGER TIL JEG REISER! I tillegg så ble rommet mitt leid ut idag, så jeg får mitt depositum tilbake, som vil kunne dekke 2 husleier i København! Nå er det bare pakkingen som gjenstår og avskjedsopplegget på stranda i morgen og La Luna på søndag!! Hvor jeg gleder meg!

Diet coke break..

Jeg dør snart av varme! Det er 39 grader i skyggen i Barcelona idag. Alt for varmt for en stakkars i fra Norge. Det er på slike dager jeg savner høsten, kulden, tulle seg inn i skjerf, luer og votter. Tror jeg er mer et vintermenneske enn sommermenneske, så det skal bli godt å komme tilbake til kulden!

Idag var nest siste dag på jobb. Jeg fikk kansje 5 telefoner idag til tross for at jeg satt på hele dagen. Men til gjengjeld fikk jeg gjort unna masse annet. Vi sitter ved siden av det danske teamet og jeg og ei jente som heter Thuy sitter å tuller hele tiden. Er utrolig morsomt. Du er herlig Thuy!



Vi la også merke til at utsikten vår fra vinduet er meget bra. Som tatt ut ifra en gammel Cola light reklame..nesten ihvertfall ;) Jeg kunne ikke dy meg og måtte ta bilde.

Her er vår utsikt hver dag:




Husker dere Cola light reklamene? Såvidt jeg husker så likte søsteren min, mamma og jeg disse reklamene kjempegodt. *Tenker tilbake til gode gamle dager med halvnakne menn i Cola light reklamene*








Fantastisk!

Are you Kiut?

Tok dette bildet like etter jeg kom opp fra metroen en morgen

Synd med den rosa prikken, men utenom det syns jeg bildet er nydelig.

Dagene går og nå er det plutselig bare 6 dager før jeg bokstavelig talt er i København! Helt sprøtt å tenke på. Jeg sa det til Rasmus igår og svaret jeg fikk var at jeg har sagt det nesten hver dag..Men det er det! Helt vannvittig. Jeg gleder meg helt vilt til å dra! Jeg avslutter et kapittel i livet mitt og starter et nytt. Utrolig spennende!
Jeg rydder og pakker og til min store fortvilelse ser jeg at jeg eier alt for mye. Jeg har gitt bort litt og kommer til å gi bort mer, men alt for mye går rett i søppelkassa. Det er nesten flaut å si hvor mye som har blitt hevet. Så mye for å være miljøvennlig liksom. Det eneste som trøster meg er glasset med vin, som blir fylt opp gjevnlig - noe må jeg trøste meg med da, og det faktum at det går folk i søppeldunkene hver dag og folk som går på søppeldynga hver dag for å finne noen kupp. Jeg håper de tingene jeg har kvittet meg med får noen nye eiere. Jeg har virkelig dårlig samvittighet.

Mens jeg holder på å sortere finner jeg så mangt disse to vintagebriller fra 60 tallet som jeg kjøpte ifjor.





De klarer jeg ikke å kvitte meg med! De var alt for dyre og en dag skal jeg manne meg opp til å gå med dem, med mindre jeg finner noen jeg liker enda bedre!

Jeg har vært flink idag og fått sortert masse. Resten tar jeg imorgen før visningen på rommet mitt.

Den ene roomien min skal på ferie med sin kjæreste til Sevilla imorgen, så idag er siste dag jeg får se ham før jeg reiser. Trist å tenke på at det er en mulighet for at jeg aldri kommer til å treffe ham igjen..



Gonna miss you!!

Ny favorittsang for øyeblikket!

Fredags kveld var en suksess uten like. Først dro tre venninner og jeg til Marmelade, hvor vi endte opp like ved siden av et stort italiensk bursdagsselskap. Som alle vet så er jo italienere kjent for å være høylytte ved store forsamlinger og for dere som ikke vet det; Nå vet dere det. Etter å ha sett utallige mafia filmer og etter å ha bodd i Barcelona i over et år, så har jeg fått lære det. En jeg datet for lenge siden var fra Milano. Da han pratet med sin mor på telefonen, pratet han med full innlevelse og for halve nabolaget.
Anyway - vi satt på enden av langrekka, drakk drinker, jabbet og jeg tok som vanlig masse bilder. Jeg har ikke blitt kjempegod venn med det nye kameraet mitt enda. Jeg får ikke alltid til å ta gode bilder slik som jeg prøver på og i bruksanvisningen står det kun hva de forskjellige knappene på kameraet betyr, så jeg må prøve meg fram med forskjellige teknikker. Det resulterer i flere skurrete bilder, mørke bilder og en stykk jente som blir irritert på kameraet. Mens jeg tok bilder, det ene verre enn det andre, så ser jeg en av italienerne som holder sitt kamera rettet mot meg. Da skulle han ta bilde av meg av alle personer! Da ble jeg med i bildesamlingen til et bursdagsbarn fra Italia. Jeg ser for meg kommentar under bildet på Facebook. "Norwegian girl cursing because of her camera" eller noe i den duren.





Etter noen drinker på Marmelade kom vi oss videre til den hippe uteplassen som jeg fremdeles ikke husker navnet på. Urban fra jobb var DJ, spilte kul musikk, det kom enda flere fra jobben, som var kjempeartig!
Påtvunget kyss av sjefen..Wtf? Why are you kissing me and not your girlfriend? haha



Etter et par timer på denne liksom hippe baren gikk turen videre til Otto Zutz, som jeg egentlig hadde lovet meg selv å ikke sette mine ben på igjen, men siden vi fikk gratis inngang, kom rett inn på VIP avdelingen og jeg bor 1 minutters gange fra plassen, så ble jeg med. Det var kjempeartig! Jeg danset hele tiden jeg var der og hadde det kjempe kjekt med mine venner til tross for impåslitne mannfolk. Er det fordi jeg ikke er på utkikk at de kommer? Det var en som inviterte meg på middag med alle han sine venner. Etter å ha fortalt ham jeg har kjæreste og at jeg skal flytte til Danmark hvor min kjæreste bor 3 ganger på engelsk uten å forstå hva jeg sa, så måtte jeg prøve å stotre det fram med min fantastisk dårlige spansk. "Mi novio es en Dinamarca. Yo voy a Dinamarca en 10 diaz!! Da tok han hintet og stakk og jeg fikk danse videre med mine venner til Otto Zutz stengte. Var alt i alt en kjempekjekk kveld!




Hvorfor jeg viser peace merket på bildet aner jeg virkelig ikke. Jeg syns det er utrolig teit og så "last year", men jaja...

Det er søndag, været ute er fint, jeg stikker kansje ut en tur for å bevege litt på kroppen, men vi får se. Er litt lat idag og vil bare kose meg.. God søndag!

Jeg er megaforsinket, men legger ut et bilde av kjolen jeg skal gå med ikveld. Den er kjøpt på Mango ifjor på salg. Har sjelden gått med den av uviss grunn, men gravde den ut av kofferten idag. Det er sommer, det er varmt ute, man kan ikke ha for mye klær på deg når man skal ut da. Godkjent?



Men nå må jeg løpe. Enjoy your night!

Bloglovin

Follow this blog with bloglovin

Ok, så har jeg meldt meg på her. Etter lange dager på jobb hvor jeg igrunnen ikke gjør noenting utenom å svare på noen få telefoner fra kunder, jeg har nesten ingen arbeidsoppgaver og de jeg får er gjort unna på null tid, så har jeg kommet over denne siden. Har sett tidligere at det er mange som har denne knappen i margen på bloggene sine og da jeg sjekket ut siden så syntes jeg den var genial. Har kommet over flere blogger som er underholdende og som er verdt å følge med på. Genialt konsept igrunnen.

Da jeg pratet med Rasmus igår, sendte han meg en link til en side som heter Ask men som beskriver litt om København.

"With the world’s highest tax rate, Copenhageners might not be laughing all the way to the bank, but does that really matter when it looks like they are laughing all the way through life? When it comes to Copenhagen statistics, there’s just one little thing that kills off all international competition, and that’s the blissful fact of being the capital of the happiest people on earth (as well as the world’s least religious, for what it’s worth)."

Happiest people on earth - det er ikke verst det. Resten kan du lese her om dere vil det. Det er jo enda en god grunn til å flytte til København. Hvem vet - kansje jeg ender opp der? Hvem vet hvor vinden tar meg.
Det er noe jeg liker. Jeg har ikke noe som holder meg igjen noen plass så jeg kan dra hvor som helst om jeg ønsker det og oppleve nye ting, nye kulturer. Fantastisk følelse faktisk!

Tok et bilde igår kveld av stuen. Leiligheten jeg bor i så faktisk ganske koselig ut her!



Dere skulle bare sett hva vi har av dekorasjon på veggene i leiligheten. Om jeg husker det så skal jeg legge ut bilde. Det er bare ironisk - og veldig typisk romkameratene mine!



Jeg har blitt Spotyfied. Jeg hører på musikk via Spotify hele tiden. Elsker at man ikke må vente på at musikken skal bli ferdig med å loade og irritere seg grønn på grunn av hakkingen. Igår hørte jeg på Louis Armstrong for første gang på lenge og fikk høre mye musikk av ham som jeg ikke har hørt før. Denne sangen må være min nye favorittsang.



Anyway, skal snart avgårde. En kollega av meg skal være DJ på en eller annen hipp uteplass jeg har glemt hva heter i skumle Raval sine gater som igjen har de kuleste utestedene og de beste butikkene. Ja, enda en ny skummel plass. Raval og Gotic området er de skumleste plassene å oppholde seg på om kveldene og nettene . Jeg går ikke dit om kvelden med mindre jeg har følge med noen. Jommen godt jeg skal flytte til København hvor det sikkert ikke finnes like skumle plasser. Håper jeg da. Jeg skal dit med 3 venninner fra jobb. Tror det blir artig. Først skal vi på Marmelade og drikke noen fancy drinker, så skal vi videre på denne hippe plassen jeg ikke husker navnet på. Gleder meg! Skal prøve å få tatt noen bilder og legge dem ut imorgen.

Ville du hatt fastlege her?

Trenger vel ikke å legge nevne at den nyoppussede Clinica Barcelona er i bygget ved siden av..

Som jeg fortalte her om dagen, så skulle Alex og jeg dra avsted på en kjent fiskerestaurant å spise igår. Etter noen glass innabords kom vi oss av gårde. Nesten fremme finner vi begge ut av at vi heller ville spise sushi. Sushi på Fusion. Maten der er jo så utrolig god! Vi hadde nesten kommet frem til restauranten i Born før vi snudde og trasket avgårde mot my favourite restaurante med store forventninger i skumle Gotico. Der er gatene trange og skumle, langs gata vi gikk henger det en god del utlendinger som enten raner deg eller som tilbyr dop. Jeg elsker Gotico, gatene er sjarmerende og det er utrolig mange gode butikker, restauranter og uteplasser der. Med mindre jeg er i det området med venner, så går jeg ikke i de gatene etter sola har gått ned. Hadde det ikke vært for at jeg syns det er skummelt der og går i racerfart for å komme meg fra A til B, så hadde jeg tatt masse bilder fra området. Gotico er en perle som dessverre er full av skumle mennesker som står og henger i ved et gatehjørne og studerer deg opp og ned i mente for å se om de kan robbe deg eller prøve å selge deg dop. Det er ihvertfall mitt inntrykk, så beklager om jeg treffer noen Gotico-elskere rett i hjerterota her, jeg syns bare det er skikkelig skummelt der. Ei som venninna mi kjenner bor i Gotico, hun har blitt ranet 5 ganger men likevel vil hun kun bo der. Galskap spør du meg. Jeg trives alt for godt like ved kjernen i Gracia med mine to musiker roomies som til tider gjør meg gal av all syngingen. Hadde veggene vært litt tykkere en avispapir, så hadde det vært greit, men når veggene er så tynne at man nesten kan se igjennom og vi kan vinke til hverandre kan det være en smule irriterende når man er trett, klokka er 01:00 og man skal opp 06:30 dagen etterpå. MEN..det skjer heldigvis ikke alt for ofte, så jeg overlever det.

Vi kom oss frem til Fusion, sultne, brisne og trette. Mega klar for sushi!!



Bildet er dårlig, men sånn går det når man er i et skummelt strøk, prøver å ta bilde fortest mulig og samtidig holde kameraet stabilt.

Det var litt av en nedtur å spise der denne gangen. Det var ikke samme servitøren som jobbet sist vi spiste der. Denne gangen var det en sur mann som lot oss vente så lenge at vi begynte å lure på om han hadde glemt oss ut. Vi begge ønsket spesiallaget sushi som var temperert. Siden Alex prater en smule bedre spansk enn meg, så tok han seg av bestillingen.
Da vi endelig fikk maten ble jeg kjempeskuffet over synet som møtte meg.



Maten ser jo lekker ut og jeg vet jo at dette vil smake godt, men det er helt vanlig sushi og ikke spesiallaget, temperert og delvis fritert slik som jeg har hatt lyst på i lange tider! Om jeg vil ha vanlig sushi så går jeg på en helt annen plass hvor det er mye rimeligere og like så godt, men når man skal på fin sushi middag hvor man faktisk har muligheten til å få retten akkurat slik som man vil ha og (Alex) skal bruke penger på en bedre middag, så har man lov til å bli litt skuffet.
Det verste var da vi forklarte til servitøren hva det var vi egentlig bestilte så nektet han på at jeg hadde bestilt temperert sake roll og at det var min egen feil for at jeg ikke sa ifra. Så mye for kunden har alltid rett i dette landet ja. Jeg forstår en god del spansk og jeg forsto alt hva Alex sa da han bestilte maten så jeg vet hva som ble bestilt. Hadde servitøren i det minste sagt at han misforsto bestillingen, så hadde jeg gått med på det og sagt greit nok, men når han sier at jeg ikke har bestilt noe jeg jeg er blitt bestilt, så blir jeg bare irritert.
Se på maten Alex fikk i bakgrunnen på bildet. Ser ikke det ufattelig mye bedre enn de vanlige ris med laks rullene som jeg fikk servert?
Ble ikke mye tips på den karen nei.

Godt å få ut litt frustrasjon ;)
Anyway.. Jeg skal tilbake en gang til før jeg flytter og krysse fingrene for at den snille servitøren er på jobb!

På vei mot Fusion gikk vi forbi en liten butikk med denne chipsposen i vinduet! Jeg syns det var så tragiskomisk at jeg måtte bare ta bildet.



Det er vel bare Barcelona FC som har fotballchips! Fortell meg gjerne om noen har sett andre fotballag som har noe lignende. Syns ihvertfall selv at det er utrolig morsomt. Tjener de faktisk penger på å selge ting som dette? Fotball t-skjorter og fotball gadgets forstår jeg, men chips?? Det kan jeg ikke forstå.

Jeg blogger så mye om dagene, og selvfølgelig har jeg fortalt dette med stor iver til Rasmus, men jeg vet ikke helt om han skjønner hvorfor jeg er så ivrig på blogging, men han vet at jeg liker det og han leser hva jeg skriver her inne. For øyeblikket er det slik at jeg gleder meg til å komme hjem å blogge. Har jeg fått feber eller? Jeg liker det og jeg har fort funnet ut at jeg har tydeligvis endel på hjerte siden blogg innleggene blir såpass lange. Det er ikke sikkert at iveren varer evig, så jeg nyter det mens jeg ennå har lysten. Jeg vet ikke om det er noen som leser denne bloggen eller om noen syns den er interessant å lese i det hele tatt, men det spiller ingen rolle, jeg liker blogging - jeg får lettet på hjertet, om ikke muntlig, så ihvertfall skriftlig. Om noen syns jeg skriver for personlig om livet mitt og mine tanker så får det bare være. Da får de heller slutte å lese og surfe seg inn på en annen nettside.



Sommerbilde fra Parc Ciutadella en varm ettermiddag som selvfølgelig nytes med godt selskap og en sixpack. I like this..

Nå er det forresten bare 12 dager til jeg sitter fysisk på flyet på vei til København! Gleder meg vilt!!!

Utsikt fra balkongen min.

Det er ingenting jeg liker mer enn rødvin og en sigg ved siden av. Kombinasjonen syns jeg er helt fantastisk. Slutte å røyke, jeg? Ikke riktig ennå. Å kose seg med et glass rødvin i sommervarmen.. Det er helt fantastisk.



I begynnelsen av juni hadde min beste kamerat og jeg et veddemål. Vi skulle ikke røre alkohol på 10 dager. Det vil si ingen byturer, ikke vin til maten, med andre ord ingenting. For å gjøre en lang og detaljert historie kort - han tapte. Nå skylder han meg en middag. En dyr middag! Så i morgen skal vi på en av de beste fiskerestaurantene i byen. Jeg gleder meg!!!

Det er forøvrig kun 14 dager til jeg reiser til København nå! Så snart er Team Abel & Lillelid sammen igjen! Jeg kom forsåvidt på Team Abel & Lillelid tidligere idag, men syns det fenger bra, så det kommer jeg til å fortsette å si. (Just learn to deal with it Abel, even if you find out that you don`t like it) ;)

De fleste som kjenner meg vet at jeg elsker å ta bilde på kvelden når solen er på vei ned. På vei mot metroen fra Akvariet tok jeg dette bildet.



Vi gikk forøvrig også forbi denne karen. Festen tok sent slutt for denne karen stakkars og kom tydeligvis ikke lenger enn til en liten gressplen nederst i La Rambla.



Når dette skjer og man legger seg til å sove nederst i La Rambla, som er fullpakket av turister og mennesker generelt så ber man om å bli tatt bildet av...til min store glede ;)

Nå er det bare 15 dager igjen til avreise! Jeg føler tiden har gått så sakte, men nå er det jo bare 2 uker til jeg er i det danske land og kjenne på hvor dejlig det er å bo i urbane, vakre København som så mange prater om.
Jeg prøver å gjøre det jeg kan for å underholde meg. På arbeid er det svært lite å gjøre om dagene og siden jeg slutter snart så får jeg ikke tildelt noe særlig til arbeidsoppgaver. Iløpet av de første to timene har jeg lest igjennom alle avisene jeg syns er interessante og lest dagens dose sladder. Hva gjør man så etterpå?? Idag kom jeg over en hel del blogger som jeg likte svært godt, bl. a
denne, som er ganske på kanten, men fryktelig morsom å lese synes jeg. Jentene skriver på en måte som for mange blir for mye, men som Radiomann sier, så er det tabu å blogge om seksuelt relaterte ting. Ellers kom jeg over denne. Denne jenta er det i kjeften for å si det slik. Hun sier akkurat hva hun tenker og mener og det virker som hun er ganske tøff i trynet. Underholdende blogg med andre ord!

Noe annet jeg har begynt å gjøre når jeg ikke har noe å gjøre på arbeid og når ingen har tid til å prate med meg, er å synge. Den eneste sangen jeg har sunget på idag er Gud, hvor du er dejlig av Bjelleklang. Jeg ble helt besatt, jeg kunne ikke finne ut av hvem det var som sang den sangen og var sikker på at det var en dansk artist, Kim Larsen eller noe, så jeg spurte danskene som sitter like ved, men de hadde ingen anelse. Etter intens leting på google finner jeg ut av at det er Bjelleklang. Klart danskene ikke har peiling på hvem artisten er da. Jeg fant teksten til sangen og begynte å småsynge for meg selv mens jeg ventet på telefoner. Jeg fant også ut av at det ville jo vært en morsom idè å skrive koret fra sangen til Rasmus i en sms, siden det var på dansk liksom, men den gang ei. Han har jo ikke hørt sangen selvfølgelig og kunne jo ikke skjønne koblingen der. (Han gjør forsåvidt det samme med meg da, bare han skriver og synger til Nik & Jay) Da jeg fikk svar tilbake om at det var en underlig beskjed, tenkte jeg gud, jeg er merkelig. Jeg gjør merkelige ting og sier merkelige ting som ikke alltid henger på greip. (kansje det er de merkelige tingene jeg tenker å sier jeg burde blogge om istedet?). Men så tenker jeg at det må jo være noe sjarmerende også med å være litt merkelig, eller hva?

Uansett, Bjelleklang sangen er fantastisk og jeg har fått helt dilla på den. Den bringer mange minner tilbake til barndomstiden da vi sang med på teksten uten å egentlig vite hva vi sang. Ah.. barndomsminner...

Igår var det som jeg nevnte sist konsert med Don Johnsons. Jeg hadde med meg kameraten min Alex, som ikke har hør dem før. Jeg kan med hånden på hjertet si at dette må være den beste konserten de har hatt noensinne! Jeg tok masse bilder, men jeg fikk ikke så mange bra bilder slik som jeg ønsket. Her er ihvertfall to, ikke så bra bilder, men minnene er jo evige sier de..




Dagen idag har vært meget avslappende. Alex og jeg skulle på Akvariumet i Barcelona, da vi ikke har vært der før. Da vi kom var det tidenes lengste kø, så vi bestemte oss for å kjøpe oss et par pils og sette oss på en benk i skyggen og slappe av et par timer til før vi går for å se på fisker.
Jeg mens vi venter.

Akvariumet var kjekt, masse forskjellige fisker av alle slag, blekksprut, sjøhester osv. Jeg blir som en liten unge når jeg er på slike ting, enten det er akvarium, zoo - you name it. Det skal veldig lite til for å glede meg, så jeg blir kjempespent av å gjøre ting som vi gjorde idag. Vi ble blant annet tatt bilde av på vei inn til å se fiskene og siden mine dager i Barcelona snart er over, så tenkte jeg at det er helt ok å være litt turist for en gangs skyld.

Jeg har funnet ut at ei som jeg gikk på barne og ungdomsskole har opprettet en fotoblogg. Hun har utrolig mange fine bilder og det er verdt å ta en tur innom der må jeg si. Bloggen til Karoline finner du her. Hun har vært inne på en svensk nettbutikk som heter Cocoo og de har så mange lekre smykker! Jeg falt pladask for disse.


Når jeg er inne på disse butikkene kjenner jeg at kortet mitt lengter etter å bli brukt, men jeg skal være flink jente og vente. Da jeg går litt usikker tid i møte så gjelder det å spare penger og ikke bruke, men så fort jeg får meg fast jobb i København så skal jeg kjøpe en av disse smykkene, det er sikkert og visst!

Nå er det 17 dager igjen til jeg reiser. Tror enda ikke det har gått helt opp for meg enda. Jeg har funnet ut av at jeg må sende 2 av koffertene med DHL til København da det koster 10 € pr kg jeg har med meg i overvekt på flyet. Da fant jeg ut at det er ca 300 € billigere å sende det med DHL med mindre jeg kommer over noen som tilfeldigvis skal kjøre fra Barcelona til København i nærmeste fremtid, noe som heller er lite sannsynlig.

17 dager til jeg drar til dejlige Danmark :)


Imens prøver jeg å få tatt så mange bilder jeg kan fra Barcelona og spesielt vennene mine her nede. De kommer nok til å være sjeleglade når jeg har reist, for jeg har blitt rene paparazzien. Jeg fikk nylig et nytt kamera, noe som gjør det mye kjekkere å ta bilder. Jeg elsker bilder som er tatt i øyeblikket, til mine venners store fortvilelse. Det er bare 17 dager igjen, så det får de leve med. Jeg er sikker på at de kommer til å savne blitzregnet når jeg drar.

Idag skal guttene jeg bor med spille konsert. Det blir den siste konserten jeg får med meg av Don Johnsons så jeg må få den med meg. Skal prøve å få tatt noen bra bilder og få lagt dem ut iløpet av morgendagen.

Dagene i Barcelona går ganske sent igrunnen. Det er mindre enn en uke siden Rasmus reiste og jeg savner han masse. Selv om tiden går sakte og jeg ikke har helt kontroll på dagene så er det mye som skjer. Jeg prøver å pakke og sortere litt etter litt, har kastet endel, noe gir jeg bort, noe selger jeg og resten tar jeg med meg på et eller annet vis.

Idag sa jeg opp jobben min i Citibank og bestilte billett til København. Min siste arbeidsdag blir 24. juli og 28. juli blir avreisedagen! Det var allerede bestemt, men nå er det helt sikkert, billetten er booka og jeg drar avgårde.
Ifølge norske reklamer så er det dejlig at være norsk i Danmark, så nå får jeg prøve det ut og se om det virkelig stemmer.

Her om dagen kom jeg tilfeldigvis over en blogg som ei jente fra Texas har opprettet. Bloggen heter Sea of Shoes. Jenta er 17 år og elsker sko og mote. Bloggen hennes er blitt så populær at et kjent sko-merke har latt henne designe 4 par sko til en av kolleksjonene deres.
Ikke nok med at hun har en egen blogg som er populær, men hennes mor deler hennes passion for fashion og hun har også opprettet en egen blogg. Her finner du den. Selv om jeg er glad i mote, så deler jeg ikke deres passion for fashion like meget, men det er mye stilig å se på i bloggene deres.

På mandag traff jeg min beste kamerat etter jobb. Vi var først å spiste en etterlengtet burrito på Rosa Ravall, deretter gikk vi på en av mine stamplasser, La Luna, hvor jeg kjenner servitørene og eieren. Hver gang jeg kommer, så hilser eieren på vennene jeg har med meg. Til tross for at han hilser på alle vennene mine, så har jeg aldri fått med meg hva han heter - og jeg har gått gjevnlig på La Luna i over et år nå. Jeg kommer til å savne fantastiske La Luna, med fantastisk interiør, gode mojitos og den gode biffen deres...

I heart La Luna!

Det er ikke å legge under en stol at jeg er glad i kjoler. I min familie så har min mor sko dilla, min søster har dilla på solbriller og jeg har dilla på kjoler.
Det er noe spesielt over kjoler. De er feminime, flotte, dersom man har en kjole med det riktige snittet til kroppen og med de perfekte høyhælte skoene så føler man seg flottere enn flottest. Det gjør hvertfall jeg.
Jeg driver å sorterer klærne mine, finner ut av hva jeg skal beholde og hva jeg skal kvitte meg med. Jeg tenkte med meg selv at jeg er smart dersom jeg begynner med kjolene, da det er det type klesplagget jeg har mest av. Jeg begynte med å legge dem lagvis på sengen, men fant fort ut at det ikke var plass til dem, så brettet jeg dem sammen og la dem på sengen. Etter kort tid så jeg at jeg ikke hadde plass på sengen til alle kjolene. Da jeg etterhvert hadde lagt alle på sengen fant jeg ut av at jeg har 37 kjoler. 37 kjoler kun i Barcelona og enda flere hjemme i Norge!! Jeg tok et bilde, men klarte ikke å få med alle på bildet, utrolig nok..


Grunnen til at jeg sorterer i klærne mine er fordi jeg har funnet ut at jeg skal flytte. Jeg skal flytte til København! Dette skjedde meget impulsivt. Jeg har fått meg en kjæreste som er fra Danmark og han skulle flytte tilbake til København nå i juli. Da det ikke er så mye som holder meg igjen her i Barcelona sånn sett og jeg har hatt lyst til å ut å reise igjen ganske lenge, så fant vi ut av at jeg kunne like så godt flytte til København. Så nå er det bestemt! Jeg regner med at i løpet av en måneds tid så flytter jeg. Tanken på København er ikke ukjent for meg. Tidligst i november begynte jeg å leke med tanken på å reise dit. Jeg har aldri vært der før, men jeg hadde en følelse på at det er en plass jeg kan kunne like å reise til, og nå skjer det! Det er sprøtt, kjekt, morsomt, ikke minst impulsivt og fryktlig spennende! Jeg både gleder og gruer meg, men alt i alt så kommer det nok til å gå veldig bra. Men det er litt trist å pakke ned et liv jeg har bygget opp her nede i Barcelona. Jeg har så mye ting, klær, sko og vesker. Har en bittersøt følelse nå mens jeg pakker og sorterer. Men nå har det seg slik at jeg har bestemt meg og jeg skal flytte. Det er på tide med nye opplevelser og nye eventyr og København blir det neste. Gleder meg!! :-D

Voy a Barcelona otra vez, adios Stavanger!

Imorgen er det ut å fly nok en gang. Denne gangen så skal jeg hjem fra ferie, nemlig til Barcelona. Jeg gleder meg. Jeg gleder meg til å komme tilbake til varmen, metroen, vennene mine, Rasmus og livet mitt generelt der nede.
Det å reise på ferie til hjemlandet har vært en fin tur, jeg har vært mye sammen med familien, vært på familieferie til Alicante og omegn og truffet et par gode venner. Men nå skal det bli godt å komme tilbake til min hverdag i solfylte, varme omgivelser i fantastiske Barcelona. Jeg skal spise sushi på Fusion, fajitas på Panchito, burrito på Rosa Ravall, italiensk mat på den lille halv shabby restauranten som ligger i et halvskummelt strøk hvor jeg ikke tør å gå alene, drikke rosèvin til morgenkvisten med gode venner, sole meg ved basseng kanten til Ken, høre pakistanerne rope "quieres cerveza, cola, agua" og asiatiske kvinner som tilbyr thaimassasje mens jeg soler meg i steikende syden varme. Jeg skal ha lange interessante samtaler og diskusjoner med venner og ukjente om livet generelt og hvor livet tar oss videre etterhvert som dagene, ukene, månedene og årene går.
Jeg gleder meg. Alt i alt tror jeg dette blir en fin og meget varm sommer. Sommerene i Norge er også vakre. For øyeblikket så er det VM i sandvolleyball i Stavanger og det er masse kjekt å få med seg både av menn/damer som spiller volleyball..


utepils i vågen og konsert med blant annet Kim Larsen...


norske jordbær med sukker og fløte...



vakker natur...


enda mer natur...


Herlig med andre ord!

Det er godt å være norsk og bo i Norge, men det er jommen godt å være norsk og bo i Barcelona også ;)

God sommer!

Trip to Spain