Man kommer over "kupp" overalt hvor man går i denne spesielle byen. Man vet aldri hva som er rundt hjørnet. Enten det gjelder mennesker, bygninger, grafitti, hvordan lyset skinner også videre. Jeg syns det er ganske spesielt og det er kanskje derfor jeg liker denne byen så godt som jeg gjør. Her om dagen så jeg igjennom bildene jeg har tatt den siste tiden og la merke til en rød tråd som gikk igjennom bildene. Bygninger og grafitti. Det er utrolig mye flott å se på i Barcelona og jeg blir ikke lei av å ta bilder eller å se på bilder av dem.









En av mine beste kamerater og jeg gikk tur sist torsdag. Vi gikk en lang tur og kom over så mangt. Vi endte opp med å gå lenge i et fabrikkstrøk. Der var det masse fascinerende bygninger, nedslitte bygninger, bygninger som var delvis revet og mye grafitti, til min og Alex store glede. Prøvde å ta bilder, men kameraet mitt tar ikke gode bilder når det er mørkt, så jeg får stikke tilbake en dag det er lyst slik at jeg kan ta nye bilder. Noe vi også fant var et "magic place"! Gjett om vi ville inn der. Vi fant ut at vi var kanskje litt for gamle, men det er jo lov å drømme ;)

Lørdagen min ble tilbragt i Barcelona`s dyrepark sammen med en kamerat. Det var utrolig koselig å bare gå rundt, se på dyra, fable om alt og ingenting. En vellykket lørdag!

Solnedgang i dyreparken

Nydelig eller hva?

Ut på tur aldri sur, er det ikke det de sier?
For øyeblikket sitter jeg i Frankfurt, hvor jeg aldri har vært før og klart å komme meg til gaten min med en gang. Jeg syns alltid det er litt skummelt å komme til nye flyplasser hvor jeg aldri har vært før. Da jeg skulle flytte til Barcelona var jeg for første gang på flyplassen i København. Da var jeg så livredd for å gå meg vill at jeg gikk forbi alle butikkene og rett til gaten min og ventet der i nesten 2 timer før flyet lettet. Tror både min mor og min søster trodde jeg hadde fått feber siden jeg ikke hadde shoppet noenting utenom min første kaffe på Starbucks.
I etterkant har jeg vært på et par til store flyplasser, Schiphol i Amsterdam, en snarvisitt innom München og nå Frankfurt.
Da jeg kom til Amsterdam fikk jeg sjokk over hvor stor en flyplass kan være. Mange terminaler, mange, mange, mange gater, koselige cafèer og et godt utvalg av butikker. Det var litt av en forandring fra Sola og Værnes flyplass kan du si.
Andre gang jeg kom til Amsterdam var i oktober i fjor. Da hadde jeg blitt litt varm i trøya og var litt mer trygg på meg selv når jeg skulle finne frem på den store ”skumle” flyplassen, som plutselig ikke var så skummel mer.
Flyplassen i München regner jeg ikke med, det var å hoppe av et fly og komme seg til det neste i en fei.
Men nå sitter jeg som sagt i Frankfurt. Denne flyplassen er også kjempestor, og jeg er ikke kjent i det hele tatt, så det er derfor jeg syns det er litt skummelt.
Men jeg har all god grunn til å være stolt av meg selv som finner frem alene i denne store flyplassverden. Har jeg problemer med å finne frem så spør jeg alltid noen av de som arbeider her, jeg er da ikke mann, så jeg har ikke problemer med å spørre om hjelp til å finne frem. ;)

Noe jeg synes er fascinerende med flyplasser er at det er så mange forskjellige mennesker her. Mennesker med forskjellig historie, planer. Jeg liker å sitte å se på menneskene, mens jeg sitter med pc`en min og drikker kaffe og later som om jeg gjør noe særdeles viktig, mens jeg studerer folkene som passerer meg.
Mennesker fascinerer meg. Alle er så forskjellige, vi kommer i alle former og fasonger, noen mørke, noen lyse, noen høye og andre lave, noen med krøllete hår, andre med stritt hår.

Men nå sporer jeg helt av igjen. Jeg har en vane med at jeg begynner med en tanke også utvikler den seg videre og til slutt enten prater eller skriver jeg om noe helt annet enn det jeg startet med. Det kan være ganske morsomt, vil jeg tro, for noen av mine venner, men det kan være litt irriterende dersom jeg prater om noe viktig. Jeg går som regel ikke tom for ting å prate om da, bare spør Eirin ;)

Nå er det akkurat 1 time og 35 minutter til flyet mitt letter. Da er det tilbake til Barcelona, en nydelig by som har masse å by på, men som jeg ikke vil være i. Jeg er kjempeglad for at jeg har fått meg denne erfaringen. Jeg har lært utrolig mye de siste 12 månedene og jeg har ikke minst opplevd noe nytt, men nå er det på tide å vende nesen hjemover - til byen over alle byer, nemlig Trondheim.









God søndag folkens!

Ukesslutt...

Nå er det kun 1 dag igjen i Trondheim før jeg vender nesen tilbake til Barcelona. Denne uken har vært lærerik, forvirrende, følsom og veldig kjekk. Forvirrende fordi jeg har hatt veldig blandede følelser om å reise tilbake, jeg forventet nesten at det å komme til Trondheim ville gi meg svar på alle mine tanker og bekymringer med en eneste gang. Følsomt og kjekt fordi jeg har truffet gode venner og kjente som jeg ikke har truffet siden januar i fjor og det har vært godt å være tilbake i go`byen hvor jeg har opplevd mye på både godt og vondt. Lærerik fordi i de stundene hvor jeg har vært usikker og forvirret så har familien min og vennene mine gitt meg støtte og råd på veien.
Jeg sitter igjen med en følelse om at nå er jeg hjemme. Trondheim er byen min og det er her jeg vil bo. Jeg er fremdeles usikker og redd, men det er her jeg skal og vil være. De siste dagene har jeg vært til dels fylt med en ro som jeg ikke har hatt på lenge, jeg velger å tro at det er en type ro i sjelen som man kun får når man vet at man er på rett plass.

Her om dagen var jeg med en av mine kamerater som bor her oppe. Det var så utrolig koselig og godt å være med ham igjen. Dette er en av de personene som jeg setter veldig høyt, som jeg setter pris på og som jeg respekterer utrolig mye. Jeg satte veldig pris på at han hadde satt av kvelden til å være med meg.

Nå er det fredagskveld og jeg sitter å nyter kvelden i fred og ro sammen med Therese og typen hennes som jeg bor hos mens jeg er her oppe, og ser på de gode norske programmene som går på TV`en.

Ha en god helg!

Det er mandag og det er en ny uke. Jeg kom meg vel til Trondheim etter en meget lang tur med mellomlanding i både München og Oslo. Det føltes godt å være tilbake, selv om det er kaldt og vinden er forferdelig, spesielt når man ikke har noe vintertøy utenom en vinterjakke. Idag skal jeg til byen og treffe venner og kjente og gå innom Adecco tenkte jeg. Dette blir bra :)

Liker ikke å legge ut poster uten bilde, så legger ut disse bildene fra Barceloneta i Barcelona.

Diverse bilder fra Barcelona

Da var det på tide med en ny tur hjem til Norge. Denne gangen går turen til Trondheim. Jeg har hatt utrolig lengsel etter å komme tilbake til bartebyen siden jeg flyttet der i fra. Men merkelig nok, nå mens jeg sitter her på flyplassen så har jeg blandede følelser. Hele tiden har jeg vært skråsikker på at det er Trondheim jeg skal bosette meg i, men nå er jeg usikker. Det kan jo være fordi jeg har opplevd så mye forskjellig det siste året. Da jeg flyttet til Barcelona tenkte jeg at det er uvirkelig at jeg, cafèjenta fra Stavanger, har fått en bankjobb. Ikke hadde jeg noe som helst erfaring med å jobbe foran en pc, selv om jeg tilbringer mye tid foran en pc og har lært meg mye. Jeg tenkte at Barcelona er vel så bra det, men det er Italia som frister meg og under opplæringen spurte jeg trainerene om Citibank hadde kontorer i Italia. Etter 6 måneder i den europeiske multikulturelle hovedstaden visste jeg at det var ikke her jeg skulle være. Ikke tok jeg livet mitt spesielt seriøst, jobbet bare for å tjene til livets opphold og brukte alle pengene mine på klær, kosmetikk, restaurant besøk og festing. I september/oktober begynner det 7 nye mennesker på teamet mitt. Noe jeg ikke visste var at disse var folka som jeg kom til å tilbringe mesteparten av tiden min med framover og som skulle få ganske stor innflytelse på livet mitt. De var helt annderledes enn de vennene som jeg allerede hadde fått her nede. Jeg følte meg mer vel med dem og at jeg kom "ned på jorda igjen" og ble mer eller mindre meg selv igjen. Da jeg begynte å tilbringe min tid sammen med dem tok jeg dem med overalt. På forskjellige fester, introduserte dem for mine venner som jeg hadde utenom jobben, konserter etc. En jente som har hatt ganske mye påvirkning på meg er Eirin. Kansje hun minner meg litt om min mor? På en meget positiv måte vel og merke. Etter jeg ble bedre kjent med Eirin, Hege og Erik, som jeg er mest med, begynte jeg å ta jobben og livet mitt mer seriøst og har begynt å få mer struktur på livet mitt, noe jeg er veldig glad for. Det som er viktig for meg nå er å jobbe hardt og gjøre jobben min skikkelig. Planen min er å være "skjitgo" i det jeg gjør før jeg beveger meg videre.
Men nå sporer jeg av her, det er jo turen til Trondheim jeg begynte å skrive om her.
Jo, etter de 6 månedene så begynte jeg å tenke på om jeg skulle flytte igjen. Jeg begynte å planlegge. Planen min var å lære spansk flytende, deretter flytte til et engelskspråkelig land for et år, et år i Tyskland og kansje Italia. Planen min ligger på is og det kommer den nok til å gjøre også. Jeg bestemte meg for ved juletider at det var Trondheim jeg skulle bo i, det var ingen andre byer som var noe for meg. Mamma og jeg begynte såvidt å planlegge, slik som vi gjorde i november 2007 va jeg bestemte meg for å flytte fra Trondheim over natta.
Jeg har siden januar til for ca 1-2 uker siden kjent på hele kroppen at det er ikke i Barcelona jeg vil være.

Hva er grunnen til at jeg tviler på noe som jeg har hatt lyst til å gjøre hele veien? Er det så enkelt at det er ikke enda jeg skal hjem?
Forvirret er jeg ihvertfall og nå vet jeg ikke hva jeg vil lengre. Det eneste som er sikkert for øyeblikket er at nå har jeg ferie i en uke og den uken skal jeg utnytte godt.

I det siste har jeg hørt veldig mye på Neil Young, som er en fantastisk musiker. Han har 2 sanger som jeg hører på om og om igjen som jeg ikke blir lei av. Denne type musikk er akkurat det som passer mitt humør om dagene. Cowgirl in the sand og down by the river.