Da er jeg tilbake på flyplassen i København igjen. Jeg har kun vært her en gang før, eller, to dersom man regner med da jeg flyttet til København 28. Juli. Første gang jeg var her var 4. mai 2008. Den dagen som jeg skulle flytte til Barcelona. Jeg husker det som om det var i går. Flyet mitt fra Stavanger gikk 06:05 (ja jeg er god til å huske detaljer), jeg hadde med meg to kofferter. En weekendkoffert og en gigantisk en, og jeg hadde kommet så tidlig til flyplassen at ingenting hadde åpnet og jeg slapp å betale for mine 20 kg i overvekt. Jeg var virkelig redd da jeg landet på Kastrup, fordi jeg hadde ikke vært på en stor flyplass før, utenom Gardemoen i Oslo, så jeg gikk forbi alle butikkene, alle cafèene, utenom en liten stopp på Starbucks for å få min første møte med Starbucks og for å sjekke om kaffen deres var så god som det folk vil ha det til, også gikk jeg videre til gaten min, som var langt borte fra alt annet. Der satt jeg, en skremt liten pike, alene i den store ukjente verden, som jeg etter hvert skulle lære meg til å elske og suge til meg alt av informasjon, kultur, litt språk, impulser, i to timer før flyet gikk, fordi jeg var redd for å miste flyet.

Jeg har hatt et par skrekk opplevelser hvor jeg har mistet flyet mitt, en gang i Stavanger og en gang i Barcelona, så jeg kommer heller veldig tidlig for så å ha god tid til å drikke kaffe, eventuelt spise og ikke stresse rett og slett.

Etter man har mistet et fly og må betale 400 euro for en ny billett, så lærer man jo. Som regel har jeg klart å gråte meg til en ny plass på neste fly, men KLM damene i Barcelona er virkelig harde damer med steinansikt. Til og med min forrige romkamerat, Bruno, prøvde å hjelpe meg med å snakke med damene, og han kom tilbake med en tåre i øyekroken. Så..et lite tips. IKKE mist flyet dersom du skal reise med KLM fra Barcelona! I Stavanger er de i hvert fall mye hyggeligere og hjelper deg så godt de kan.

Jeg har skrevet om det før, men jeg kan ikke la være å skrive om det. Flyplasser fascinerer meg virkelig. Det er så mange forskjellige mennesker her fra forskjellige land som skal i forskjellige retninger. Jeg kan ikke la være å se på menneskene som er rundt meg. Ikke fordi jeg sitter å dømmer dem eller noe. Jeg liker bare å se på mennesker. Høres det utrolig teit ut? Jeg konkluderer med at det ikke er teit når man ser på mennesker fordi man er fascinert av dem.

Når jeg lander i dag, så kommer min søster å henter meg. Jeg har ikke sett henne siden juni, så det gleder jeg meg mye til. Jeg skal dessverre kun være hjemme fra ikveld til torsdag morgen. Flyet mitt på torsdag går kl 06:05, likedan som da jeg flyttet til Barcelona, og dagene er allerede fullbooket. Ferie du liksom, jeg har lagt planer fra når jeg kommer til når jeg drar. Fulltidsjobb kansje? :)

Nå er batteriet mitt øyeblikk flatt, så jeg får sette meg til å lese boka mi, Norwegian wood, istedenfor. Jeg startet på den i Barcelona, men har ikke funnet tid eller orket å lese noe særlig etter jeg flyttet hit. Kansje jeg får leselysten tilbake?

Også helt på slutten her så vil jeg bare si at dette er min blogg. Det jeg skriver her er mine egne tanker, til tider veldig åpne og personlige ting. Det er min måte å få ut mye av det som sviver oppe i hodet mitt. Det er ingen grunn til å dømme meg pga det eller å bli frustrert over mine tanker. Alle gjør ting på forskjellige måter, reagerer forskjellig. Min måte er å bruke bloggen. Jeg vet godt at det ligger på nettet og alle i hele verden kan lese det. Men ikke døm meg for å endelig ha funnet en måte å få ut mine tanker og mine følelser og ikke lar det samle seg opp på innsiden.

Bilde er fra den botaniske have. Når jeg kommer tilbake skal jeg tilbake dit og ta bilder igjen. Tenk hvor fint det er der nå nå som det er høst!! Blir helt gira bare av tanken :) Har ikke tatt så mye bilder etter jeg flyttet hit, og nå er det på tide og begynne med det igjen :)