Akkurat nå sitter jeg i vinduskarmen, kjenner jeg har ro i sjela for nå har jeg en plass som jeg kan kalle min, hører på gamle klassikere og skal øyeblikk sette igang med å legge alle tingene på plass. Det er deilig å ikke måtte bo i kofferter mer. Jeg har bodd hos Abel og hans roomie siden jeg kom hit 28. juli, det var utrolig snilt av dem å la meg bo der inntil jeg fikk flytte inn her på hospitalet. Jeg må innrømme at det blir litt rart å sove alene, uten Abel, vi har jo tilbragt hver natt sammen i halvannen måned, men jeg var ganske gira på å flytte inn hit idag, så da ble det sånn :)
Noe jeg tenkte over tidligere idag var at jeg har faktisk ikke bodd alene før. Jeg har alltid bodd sammen med noen. Tilsammen i mitt voksne liv har jeg bodd 3 måneder alene. 2 måneder etter det ble slutt mellom meg og eksen og 1 måned i Stavanger like før jeg flyttet til Barcelona. Jeg tror jeg vil ha utrolig godt av det.
Legger ut noen bilder av rommet slik at family and friends back home kan se hvordan jeg skal bo, de er ikke av så god kvalitet, men det får så være, og jada, pappa har kjøpt planter til meg ;)
Jeg er utrolig priveligert som har de foreldrene jeg har. Uansett hvor jeg har vært så har de alltid hatt en hjelpende hånd. Jeg er ikke alltid like flink til å vise min takknemlighet og si hvor glad jeg er i dem, men jeg er utrolig glad i min mamma og min pappa - og min søster seff!! - og jeg ville aldri byttet dem ut med noen andre i hele verden. Jeg sier det ikke ofte - og det er vanskelig å si høyt, mye lettere å skrive det på papir - og jeg sitter her med klump i halsen og tårer i øynene når jeg tenker på hvor glad jeg er i dem. Det er synd at ikke alle har en slik god familie. Alle barn burde hatt foreldre som bryr seg om dem.
Men dette ble litt for klisjè - kansje? - og sentimentalt, så jeg setter igang å gjør istand mitt rom. God helg!
1 kommentarer:
Ikke klisje i det hele tatt :) Bare åpent, ærlig og fantastisk nydelig :)
Sånn det skal være! :)
Legg inn en kommentar