Denne sangen er nydelig. Lytt og nyt!

De som kjenner meg vet at jeg verken er en barneperson og jeg er heller ikke en stor fan av jula. Men idag opplevde jeg noe virkelig godt. Jeg så igjennom noen av bildene til mine kusiner fra sørlandet og jeg så bilder av deres fantastiske sjarmtroll. Jeg ble så glad og varm om hjertet da jeg så de bildene. Det er synd at jeg ikke har vært så mye i nærheten slik at jeg har fått besøkt familien, slik som jeg har hatt lyst til. Men nå som jeg bor hjemme så kan det jo være at jeg får sett dem litt oftere?

Jeg kan ikke få sagt det nok og jeg sier det igjen. De er de søteste og herligste ungene jeg har sett og jeg blir ekstremt glad når jeg ser bildene av dem. Jeg har kansje ikke noe særlig barnetekke, men det er umulig å ikke smile fra øre til øre når jeg ser barna til familien.

Viser ikke bilder av dem her, men her er noen andre babyer som får meg til å smile

Jeg er tilbake etter en fantastisk helg i tigerstaden. Det har vært avslappende, hyggelig, hysterisk morsomt, festlig. Om jeg skal beskrive følelsen inni meg etter helga med tre ord så må det være lykkelig, avslappet og glad.

Jeg som alltid har vært en stor motstander av Oslo har igrunnen skiftet mening. Syns fremdeles at tigerstaden kan være litt skummel, ihvertfall da jeg gikk meg vill da jeg skulle gå til Nasjonalteateret fra der jeg bodde og idèt jeg krysset grensen fra Grünerløkka til Grønland, men i bunn og grunn så likte jeg veldig godt det jeg ble kjent med i Oslo iløpet av de få dagene jeg var der.

Jeg tok med meg det lille kameraet mitt, trodde jeg fikk tatt noen sinnsykt bra bilder, men de ble ikke så bra da jeg så dem på laptopen. De ble ganske skurrete. Neste gang får jeg ta med et større kamera som er litt mer stabilt.

Her er ihvertfall et av bildene som ble bra.

Den siste tiden har jeg tenkt endel på hva lykke er og hva er det som gjør mennesker lykkelige. Det kan være så mange ting som gjør at jeg er lykkelig, men det hadde vært kjekt å vite hva som gjør andre mennesker lykkelig. Jeg har funnet en ting som jeg har prøvd å skrive ned, men siden språket mitt er så inspirert av det danske og engelske så må jeg skrive det om og om igjen før den blir bra og jeg legger det ut her.

Hva er det som gjør deg lykkelig?

De sier man skal kle seg etter været. I Sandnes er det rundt 6 grader, det blåser så mye at jeg nesten ikke trenger ta bussen til Oslo imorgen. Jeg kan bare stille meg opp nede i veikrysset med bagen min, strekke ut armene og la vinden ta meg.
Men hei, idag har jeg vært flink jente og tatt på meg bukse og ullgenser. Eller.. Jeg har på meg en tynn tunika med en ulljakke over som jeg kjøpte for evigheter siden og min fake-skinnjakke over det igjen og skjerfet mitt fra Fretex som jeg elsker til tross for at det er for kort og jeg må bruke en nål for å holde det på plass. For å ikke fryse halvt ihjel burde jeg kansje ha tatt frem eskimo-dressen min slik at ikke en centimeter av kroppen min fryser, men forfengeligheten innhenter meg og jeg får heller tåle vinden her på det vindfulle vestland.

I Barcelona er det 20 grader. 20!! Jeg får heller ta på hua, plugge i Nik & Jay i ørene som jeg igjen har fått på hjernen og gå bortover til Kvadrat i denne vinden.

Hvis vinden tar meg, tar noen så imot meg?

She looks so beautiful
She looks like a doll
made out of porcelain
She looks so young
but you see she is an adult

There`s not a wrinkle in her face
and her skin looks so soft, so soft
But when you touch her
she`s as hard as porcelain

She`s got the most beautiful hair in the world
So soft and so lovely
There is no one as beautiful as her

When you look at her
you get dazzled by her beauty
She is so beautiful
so beautiful

She can get every man she wants
except for one
His face is as soft as a baby-bom -
you would think
His hair is as soft as feather -
you would think

They stand side by side on the same shelf
In seperate boxes
She in red and he in blue
Both to 29,95

Dette diktet skrev jeg da jeg var 16-17 år gammel. Syns egentlig det er ganske fint og vil dele det med dere.
Ha en fin søndag!

Pakkedagogflyttetilmoderlandet...

Jeg har vel nevnt det tidligere, men det har vært endel ting som har foregått bak i kulissene som jeg ikke har skrevet om og som jeg ikke har kunnet skrive om, men jeg kan si en ting. Og det er at nå pakker jeg ned sakene mine og flytter tilbake til Norge. Min utrolig snille far kommer ned til København idag og henter meg og tingene mine. Jeg har ikke fått arbeid her nede etter sesongen var over nede i Nyhavn, så da var det igrunnen bare til å pakke sakene mine og dra hjem. Jeg gleder meg. Jeg skal bo hos min far, for første gang siden mamma og pappa gikk fra hverandre, noe som blir spennende, men mest kjekt tror jeg, og bli jobbsøker hjemme istedenfor. Stavanger/Sandnes here I come!

Jeg pratet med en kamerat av meg på søndag. Vi pratet om late søndager og hvor deiligt det er. Etter det har jeg drømt meg bort i tanken på en lat søndag, ligge under dynen i sofaen, spise restelasagne eller restene fra lørdagens hjemmelagede pizza og se på dårlige, typiske programmer som kun går på søndager. Hadde jo selvfølgelig vært litt greit med en mann i den sofaen, men det kommer nok en vakker dag det også. Det er jommen en god fantasi, som snart blir til virkelighet! Det var da jeg pratet med kameraten min at jeg innså hvor mye jeg egentlig har savnet norsk tv! Det er noe spesielt med norsk tv. Kansje det er noe som man innser etter å nesten ikke ha sett på norsk tv på en god stund.

Imorgen blir avreisedagen. Min far sitter på danskebåten i skrivende stund og imorgen rundt klokken 12 takker jeg for meg og reiser tilbake til moderlandet.

Jeg kommer til å savne København litt. Jeg har truffet noen fantastiske mennesker her nede, spesielt ei jente som heter Kathrine som jeg arbeidet med nede i Nyhavn. Den jenta har store planer og jeg kommer til å reise på besøk til henne uansett hvor hun befinner seg i denne verden. Det er jeg helt sikker på!

Kat: Vi er som en kæde, vi er over det hele!! Det vil vi altid være!

Jeg må dra tilbake til pakkingen. Har ikke så mye, men jeg har litt og jeg vil være ferdig med det aller meste innen pappa kommer.

Hasta luego, Copenhague. So long, Copenhagen. Så længe, København. På gjensyn Køben! Vi ses nok snart igjen!

Idag er en nydelig dag i København. Sola skinner, nesten ikke en sky på himmelen og bladene på trærne er i all slags forskjellige jordfarger.
De siste dagene har vært helt fantastiske. Jeg har virkelig kost meg og føler meg bedre enn på lenge. For en gangs skyld har jeg ikke vært noe særlig aktiv verken på Facebook, msn og til tider skrudd av telefonen, noe som jeg også tror har gjort meg godt (selv om det gjorde visse familiemedlemmer litt bekymret) og lest endel i en ny bok som jeg har kjøpt som heter "The Shadow of the Wind" av en spansk forfatter som heter Carlos Ruiz Zafòn. Jeg har bare lest 100 sider til nå, men den er virkelig spennende. Jeg leste første siden hos bokhandleren, men boka tok meg med storm allerede da og den måtte bli med meg hjem. I og med at jeg har bodd i Barcelona, så er det ekstra kjekt når man kjenner igjen gatenavnene og stedene karakterene i boken befinner seg i.



Bildet er hentet fra (Fish)`s blog - Vox

Sammendrag fra Wikipedia:

The novel, set in post- Spanish Civil War Barcelona, concerns a young boy, Daniel. Just after the war, Daniel's father takes him to the secret Cemetery of Forgotten Books, a huge library of old, forgotten titles lovingly preserved by a select few initiates. According to tradition, everyone initiated to this secret place is allowed to take one book from it, and must protect it for life. Daniel selects a book called The Shadow of the Wind by Julián Carax. That night he takes the book home and reads it, completely engrossed. Daniel then attempts to look for other books by this unknown author, but can find none. All he comes across are stories of a strange man - calling himself Laín Coubert, after a character in the book who happens to be the Devil - who has been seeking out Carax's books for decades, buying them all and burning them. In time this mysterious figure confronts and threatens Daniel. Terrified, Daniel returns the book to the Cemetery of Forgotten Books but continues to seek out the story of the elusive author. In doing so Daniel becomes entangled in an age old conflict that began with the author himself. Many parallels are found to exist between the author's life and Daniel's and he takes it upon himself to make sure history does not repeat.

Hvis ikke dette trigget nysgjerrigheten deres så vet ikke jeg.

Sometimes, even though you are so close, you are still so far away. It might be a goal, a loved one, or even just the dinner which you prepared, standing ready on the table to be eaten...